Forskningsmiljøet norsk sakprosa

Tidligare i haust lyste prosjektet “Klart språk i staten” ut to stipend for masterstudentar som planlegger å skrive oppgåve om klart og godt språk i det offentlige. Eitt av dei to stipenda gjekk til Ida Hanssen-Bauer, student på retorikk-programmet ved Universitetet i Oslo.

I si oppgåve vil Hanssen-Bauer studere NAVs klarspråksarbeid i eit demokratisk perspektiv, med følgande problemstilling:

I hvilken grad bidrar endringene i NAVs tekstlige kommunikasjonsstrategier som følge av klarspråksprosjektet til en type maktforskyving som kan sies å gjøre NAV til en samfunnsaktør som fremmer demokrati i Norge?

Oppgåva vil både være teoretisk og empirisk, då Hanssen-Bauer både vil forsøke å seie noko om kva for konkrete tekstlige grep som kan bidra til å gjere ein tekst demokratisk, kva NAVs demokratiske målsettingar er, samt kva for grep NAV faktisk har tatt i bruk i klarspråkvasken av eigne tekstar.

I tillegg til å ha retorikkfaglig bakgrunn, har Hanssen-Bauer også ein bachelorgrad i statsvitenskap, og om bakgrunnen for kvifor ho har valgt å studere klarspråk, skriv ho:

Ideen har utviklet seg helt siden bachelornivå på statsvitenskap. Det er min oppfatning at det er vanskelig å komme med forskningsbidrag om demokratifremmende mekanismer på makronivå i et demokrati som er så veletablert som det norske. Jeg har savnet den kommunikative dimensjonen. I en tekstanalyse på mikronivå er det imidlertid en fare for å overse de store linjene som er førende for hva som skal kommuniseres, på hvilken måte, med hvilken rett, mellom hvem i en massiv velferdsstat som Norge. Med én fot i hver leir mener jeg at jeg har et godt utgangspunkt for å ta fatt på en masteroppgave om demokrati, makt og klarspråk i NAV.

“Klart språk i staten” er eit samarbeid mellom Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Språkrådet, og prosjektet ønskjer med dei to stipenda å få meir dokumentasjon om ulike sider ved klarspråksarbeid innanfor fleire fagområder og sektorar. Hanssen-Bauers studie vil altså bli eit viktig bidrag til kunnskap om dette feltet.

På Språkrådets konferanse Språkdagen ble i dag Språkprisen 2011 delt ut, og i år var det sakprosaforfatterne Agnes Ravatn (nynorsk) og Morten A. Strøksnes (bokmål) som vant prisen. Ravatn fekk prisen for bøkene Stillstand (2009) og Folkelesnad (2010), samt hennes virke som kommentator og spaltist i avisa Dag og Tid. For Strøksnes’ del var det bøkene Hva skjer i Nord-Norge?  (2006) og Et mord i Kongo (2010), i tillegg til hans kommentator- og spaltistvirksomhet  i dagspressen, som gjorde at han fikk prisen.

Språkprisen er Språkrådets pris for fremragende norsk språk i sakprosa, og det blir delt ut én pris for nynorsk og én for bokmål.

På NFF sine nettsider kan du lese en mer utfyllende sak om årets Språkprisutdeling.