Viktig debatt om kildebruk i virkelighets-romaner

Etter Tore Prysers Dagblad-kronikk (14.7.), hvor han anklager Fløgstad for uakseptabel bruk av egne historiske arbeider i Grense Jakobselv, har det rast en het debatt om kildebruk i dokumentarisk pregede romaner. Vi nøyer oss her med å bringe noen sitater og å minne om at det overordnede temaet kommer opp igjen på Bjørnsonfestivalen i Molde lørdag 28. august. Der vil bl.a. forfatteren av Pol Pots smil og sakprosaforfatter og -kritiker Espen Søbye delta (se bloggmelding nedenfor).

”Jeg synes [de som støtter Pryser] er fullstendig på jordet her, for de opererer ikke med noe skille mellom fiksjon og fakta. Begge trekker fram Alnæssaken fra 2007, men den dreide seg om et historieverk, ikke en roman.  […] At det er umulig å skille mellom fiksjon og fakta er et problem i det daglige, det er et problem på Dagsrevyen og i Aftenposten hver dag. Det som er spennende, er at Fløgstad prøver å vise det fram, mens mediene forsøker å skjule det.” (Tom Egil Hverven til Klassekampen, 16.7. s. 18.)

”Enhver sedvane må tåle revisjon i tråd med tidens vindretning. Og her hjemme snudde vel den vindretningen ettertrykkelig etter Alnæs-saken i 2007. Da koker det ned til ett enkelt spørsmål: Ville «Grense Jakobselv» blitt en dårligere roman med en liten kilde-/takkeliste bakerst? Det koster så lite å være raus.” (Sven Ove Bakke i Dagbladet15.7. s. 64)

”Alnæs-debatten for noen år siden utløste selvransakelse og skjerpet bevissthet rundt sitat- og referansepraksis blant landets sakprosaforfattere. Debatten om en mulig Vær varsom-plakat for sakprosa springer delvis ut av oppstyret rundt Historien om Norge. […] Skjønnlitterære forfattere kan heller ikke frikobles fra en etisk forpliktelse når de henter eksklusivt stoff fra andres åndsarbeid. Det er overraskende at Kjartan Fløgstad ikke tar det inn over seg.” (Per Anders Madsen i Aftenposten 16.7. del 2 s. 3).

”I og for seg kunne han jo godt ha satt Tore Pryser og for den saks skyld Hans Fredrik Dahl, som også lurer under, inn som en figur i teksten, og det er jo ikke rart med fotnoter heller lenger. Det hadde ikke skadet med kilder synes jeg. I alle ville vært en fordel med en liste med litteratur bak, for han krever jo at leseren skal forholde seg til en historisk fortolking på forskingsnivå.” (Irene Iversen til Klassekampen, 15.7. s. 18).

”Man kan godt ha en diskusjon om dette, og det kan være fint med hyggelige ting som en takk til noen osv., men man kan aldri være i nærheten av å ha et krav til skjønnlitterære verk som det man har til sakprosa. Grense Jakobselv er, uansett hvordan du vrir og vender på det, Fløgstads verk, det er bare han som kan skrive det, selv om det er hauger av kilder.” (Cathrine Sandnes til Klassekampen, 16.7. s. 18.)

”[Fløgstad har] benyttet bokens fiksjonelle karakter som fikenblad overfor beskyldningene fra Pryser. Det blir noe skinnhellig over dette, som om en halvside med litteraturreferanser i praksis ville besudlet den store «Ideen om litteratur». Det hjelper lite at Fløgstad har skrevet en tidsskriftartikkel om samme emne, med åpne kilder.” (Halvor Finess Tretvoll i Dagsavisen, 16.7. s. 3).

Diskutér på facebook

Én kommentar til “Viktig debatt om kildebruk i virkelighets-romaner

  1. Det skal bli interessant å følgje denne debatten. Eg har stor sans for synspunkta til Pryser, og eg trur ikkje dette er vanskeleg å gjennomføre. Ein god modell er å finne i ei bok som er i nær slekt med Fløgstad si. I «Adjutanten» har Jørgen Norheim eit «Etterord» på to sider der han gjer merksam på dei mest sentrale kjeldene han har nytta. Meir om dette på http://blixblog.blogspot.com/2009/07/kjeldebruk.html

Kommentarfeltet er inaktivt, bli med i diskusjonen på facebooksiden!