Av Jan Grue
Et høydepunkt fra fredagens retorikkonferanse var papersesjonen om propaganda, med innlegg om det danske Socialdemokratiets spillefilmer fra 1930-årene, samt oppdateringer fra ungarsk politikk og utdrag fra Mats Rosengrens nyeste bok.
Anders Ullholm, doktorand ved vertskapsinstitusjonen i Södertörn, fortalte om Ungarns Hundeparti, aka. The Hungarian Two-Tailed Dog Party, som oppsto som en reaksjon på regjeringens anti-parlamentariske og anti-dialogiske linje. Et flertall på over 2/3 parlamentet har latt den ungarske regjeringen sette vanlig partipolitikk og debatt til side, og reaksjonen har kommet i form av situasjonisme, hyperbolske erklæringer og ironi. Hundepartiet lover evig liv og gratis øl til velgerne, men stiller ikke til valg. I stedet har aksjonistene 50,000 tilhengere på Facebook, og forsøker å gjenåpne den politiske dialogen ved å kommentere aktuelle begivenheter med manipulerte veiskilt, plakater og reklameboards: http://mkkp.hu/indexangol.html
Mats Rosengren, professor ved Södertörns högskola og særlig kjent for sitt doxologiprosjekt, presenterte sin bok om den tyske filosofen Ernst Cassirer (1876-1944) som et bidrag til vitenskapsteori og metarefleksjon for humanvitenskapene. Rosengren argumenterte varmt for bricolage som metode, altså den eklektiske sammenstillingen og anvendelsen av ulike tilnærminger og teorier, heller enn den systembyggende ingeniørens metode.
I workshopen «Panegyrisk offentlighet – om hyllning som offentlighetsform under tidigmodern tid«, fikk vi høre Nils Ekedahl og Birgitta Ekblom, begge fra Södertörn högskola, presentere interessante resultater fra forskningsprosjektet «Överhetens odödliga beröm. Rojalistisk hyllningslitteratur som politisk kommunikation inom det svenska Östersjöväldet ca 1620-1720«.
Ekedahl startet med en generell presentasjon av prosjektet, før han gikk nærmere inn på et av hovedspørsmålene for prosjektet: «Hur kan den tidigmoderna periodens blomstrande hyllningsretorik förstås som politisk kommunikation?»
Under tittelen «Panegyrik som påverkan. En offentlighetsform med dold agenda under tidigmodern tid«, presenterte så Ekblom resultater fra sin kommende avhandling. Hun viste hvordan et hyllningsdikt fra 1697 til Sveriges da nye konge, Karl XII, kan forstås ikke bare som ren hylling, men også som en type politisk kommunikasjon der taleren faktisk imøtegår kritiske røster som fantes i visse kretser av befolkningen.
Selv om antallet deltakere på workshopen ikke var overveldende, ble den påfølgende diskusjonen konstruktiv og fruktbar. Spørsmål om Habermas’ offentlighetsteori og hans begrep «representativ offentlighet» ble særlig diskutert, samt hvordan man best skal kunne studere og forstå historiske tekster. I tillegg ble det stilt spørsmål om ikke studier av panegyrikk i tidligmoderne tid også kan dra nytte av ikke bare klassisk retorisk teori, men også nyere retorikere som f.eks Burke og Perelman.
Sesjonen om språk og stil hadde to innledere: Marie Lund Klujeff, lektor ved Aarhus universitet, og Anders Sigrell, professor ved Universitetet i Lund. Klujeff diskuterte stilbegrepets to hoveddefinisjoner i den retoriske tradisjonen; den klassisistiske forståelsen av språklig stil som en ekstern kvalitet, stil som klær, og den mer romantiske forståelsen av stil som person, som essensielle indre kvaliteter. Hun åpnet i god dialektisk tradisjon opp for en syntetisk forståelse av stil som konstituerende for tanken.
Anders Sigrells innlegg om metonymi var rettet inn mot en oppvurdering av denne velkjente tropen; for Sigrell er metonymien et helt sentralt språklig-ideologisk grep der tilhørernes eller lytternes oppmerksomhet styres i en ønsket retning – det er noe annet å si at Det hvite hus har truffet en politisk beslutning enn å si at president Obama og hans medarbeidere har gjort det. I den påfølgende diskusjonen ble det trukket linjer fra den retoriske forståelsen av metonymi til George Lakoffs kognitive og lingvistiske undersøkelser, og til Paul de Mans filosofiske tilnærming. De tverrfaglige og disiplinovergripende sidene ved retorikken kom godt til syne – som ved flere andre anledninger under konferansen.
Les mer fra siste dag på retorikk-konferansen her.